![]() |
Om Strusshamn-navnet |
|||||||||||||||||||||||||
|
Strusshamn var i sin tid en av storgardene på Askøy, i eie av kirken, kongen og seinere av bergenske kjøpmenn med etternavn som Heiberg, Meyer, Gørbitz og Pütter. Under garden var flere strandsittere som bodde i sine små hus ved havna, hus som i dag er viktige kulturminner. strusshamns gode hamn, nær Bergen, la på 1700-tallet grunnlaget både for gjestgiveri og kirke og for kommunal administrasjon fra 1837. Strusshamn var i sin tid karantenehavn. Før skip, som kom fra utenlandske havner, fikk komme inn til Vågen i Bergen, måtte de ligge i karantene i mange uker dersom det var mistanke om at de førte smitte med seg.
Funn av marinarkeologisk materiale fra 1600-tallet, og fortøyningsringer flere steder rundt i havneområdet, stadfester at Strusshamn var en viktig havn. predikanten hans nilsen hauge satte sine sterke spor i Strusshamn. I 1803 skaffet han kapital til å bygge en mølle her. Dette var starten på en industrireising som har vart like til våre dager. Møllen gav arbeidsplasser fram til de store industrimøllene utkonkurrerte bygdemøllene på slutten av 1800-tallet. I 1909 ble Arne Johannessens Shoddyfabrik A/S grunnlagt her. Sjoddi er gjenvinning av tekstilavfall av ull og bomull. Fabrikken var i 1930-1940-årene den største industriarbeidsplassen på Askøy med over hundre arbeidstakere, 80 % av disse var kvinner. I 1950-årene begynte kunstfiberstoffene akryl og polyester å erstatte naturfiberstoffet i tekstilindustrien. Sjoddiproduksjonen ble ulønnsom, og til slutt innstilt. Strandhus og fabrikkbygninger stod tomme. I midten av 1980-årene etablerte Askøy museumslag seg i en av de gamle fabrikkbygningane. Seinere har flere lag kommet til. I dag drives en rekke aktiviteter i lokalene til den gamle sjoddifabrikken.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kontakt:
post@strusshamn.no
|
||||||||||||||||